This author has not written his bio yet.
But we are proud to say that skribent contributed 110 entries already.
Fetoljelampen var den eldste type belysning i norske jernbanevogner. Disse lampene gikk stort sett ut av bruk mellom 1900 og 1910, da de mer praktiske og bedre parafinlampene ble tatt i bruk. De eldste vognene var kupévogner. Vanligvis var det et hull i taket midt mellom to kupeer, og der ble lampen satt ned. Dermed […]
Historien begynner i 1909. Bergensbanen skulle åpnes og på en så lang reise måtte det tilbys skikkelig servering underveis. Det ble derfor anskaffet to spisevogner, etterfulgt av en tredje i 1910. Selv om spisevogner var nytt i Norge, hadde det gått slike vogner i utlandet i mange år. Den første skal ha rullet i Canada […]
NSBs nye ekspresstogsett ble bestilt før krigen og satt i trafikk etter krigen. Det var bygget to versjoner av dem, fire sett for dieseldrift bygget av Strømmens Værksted og fire for elektrisk drift bygget av Skabo og NEBB. Dieselsettene, som vi skal omtale her, ble satt inn på Bergensbanen og Dovrebanen. De bestod av en […]
Skulle du på en lengre togreise kunne det være praktisk å slippe å ha mye håndbagasje. Ofte måtte det også byttes tog underveis. Tidligere kunne reisegods leveres inn på jernbanestasjonen og hentes ut på stasjonen på ankomststedet. Dette var en ordning de reisende satte stor pris på, og som ble mye brukt. NSB kuttet dette […]
Fra gammelt av hadde togene lengre stopp ved stasjoner hvor det var restauranter. Det var tatt inn opplysninger om dette i togrutene. Om dagtoget fra Kristiania til Trondheim i 1907 står for eksempel: “Frokost (varm Anretning) i Hamar. Pris Kr. 1,25. Anmeldelse maa ske til Konduktøren inden Afgang fra Lillestrøm. – Middag i Koppang. Pris […]
Billettkontrollen foregikk den første tiden ved at konduktøren gikk fra vogn til vogn mens toget var i fart. Ved hver kupé sjekket han billettene gjennom vinduet. Dette var ikke en ufarlig jobb, og etter noen ulykker ble det bestemt at billettene skulle sjekkes før avgang. Innføring av mer moderne vogner med gjennomgang fra 1880-tallet gjorde […]
Forrige måneds smakebit omhandlet billettsalg. Denne måneden tar vi for oss selve billetten. I det meste av verden var jernbanebillettene standardiserte – såkalte Edmondsonske billetter. Denne billettypen ble tatt i bruk i England på 1830-tallet og viste seg å være så praktisk at den ble utbredt over hele verden. Til systemet hørte også billettpresser på […]
Skal du reise med tog må du ha en gyldig billett. Det har skjedd en stor utvikling i billettsalget siden Norge fikk jernbane. Hvem ville for 50 år siden trodd at internett og automater skulle overta mye av billettsalget. En billettluke som den på bildet fra Kongsberg stasjon er en sjeldenhet i dag. Bak billettluka […]
I desember 1913 fikk Dombås jernbane. Den høytidelige åpningen fant sted 5. desember og dagen etter begynte den ordinære trafikken. Dombås ble med ett et stort trafikknutepunkt og stasjonen en stor arbeidsplass. Det var ikke så mange togene den første tiden. Det var ett hurtigtog og ett persontog til og fra Kristiania og ett persontog […]
Einar Isaachsen (1864-1921) var i mange år jernbanens distriktsingeniør i Drammen. Denne stillingen hadde ansvaret for baneavdelingen, heri snørydding. Han var svært flink med hendene og opptatt av nye konstruksjoner som kunne lette arbeidet. Han konstruerte blant annet en sporrenservogn. Skabo jernbanevognfabrik bygde en slik til Vestbanenettet i 1896. En modell var utstilt på Verdensutstillingen […]
Norsk jernbanemuseum
Postadresse: Pb. 491, 2304 Hamar
Besøksadresse: Strandvegen 161, 2316 Hamar
Email: postmottak@norsk-jernbanemuseum.no
Tel: (+47) 40 44 88 80
Org.nr: 918 147 764
