Jernbanehistorie i årstall

1851  Anleggsstart av Norsk Hoved-Jernbane (NHJ) 8. august.
1853 Telegrafen bygges ut langs NHJ. Første telegram i Norge sendt 19. desember fra Strømmen til Christiania.
1854 Norsk Hoved-Jernbane, Christiania-Eidsvold, åpnet 1. september 1854.
1858 Carl Abraham Pihl (1825-1897) blir ansatt som sjef for Statens Jernbaneanleggs hovedkontor. Pihl utviklet det «smalsporede system» for norske forhold, og høstet stor internasjonal anerkjennelse for sitt pionerarbeid på dette fagfeltet.
1861 Første norskproduserte lokomotiv «Trønderen». Bygget på spekulasjon av «Fabriken ved Nidelven» i Trondheim.
1862 Hamar-Grundsetbanen åpnet 23. juni. Verdens første lokomotivdrevne bane med sporvidde 3’6″ ( 1067 mm). Var landets første statsbane.
  Kongsvingerbanen åpnet 3. oktober
1864 Trondhjem-Størenbanen åpnet 5. august. Sporvidde 1067 mm.
1868 Drammen-Randsfjordbanen åpnet 12. oktober. Sporvidde 1067 mm.
1871 Grundset-Aamodtbanen åpnet til Rena 23. oktober.
  Drammen-Randsfjordbanens sidelinje til Kongsberg åpnet 9. november.
1872 Christiania-Drammenbanen åpnet 7. oktober. Sporvidde 1067 mm.
  Drammen-Randsfjordbanens sidelinje til Krøderen åpnet 28. november. Sporvidde 1067 mm.
1877 Rørosbanen (Støren-Aamodtbanen) åpnet 13. oktober. Sporvidde 1067 mm.
1878 Stavanger-Egersund (Jærbanen) åpnet 27. februar. Sporvidde 1067 mm.
1879 Smaalensbanen (Østfoldbanen) åpnet 18. juli.
1880 Eidsvold-Hamarbanen åpnet 11. oktober.
1881 Jarlsbergbanen (Vestfoldbanen) åpnet Drammen-Larvik 13. oktober. Skoppum-Horten åpnet samme dato. Begge sporvidde 1067 mm.
1882 Meråkerbanen (Trondheim-Riksgrensen) åpnet 22. juli.
  Jarlsbergbanen Larvik-Skien åpnet 23. november. Sporvidde 1067 mm.
  Østre linje (Ski-Sarpsborg) åpnet 24. november.
1883 Vossebanen åpnet 11. juli uten seremoniell åpningsfest grunnet riksrettsaken.
1884 Ny fellesstasjon for Rørosbanen og Meråkerbanen åpnet på Brattøra i Trondheim i juni.
1893 Kongsvinger-Flisenbanen åpnet 1. november.
  Nylands Værksted bygget det første norskbygde lokomotiv siden 1861.
1894 Hamar-Selbanen åpnet til Tretten 25. september.
1895 Jarlsbergbanens sidelinje Eidanger-Brevik åpnet 15. oktober. Sporvidde
1067 mm.
1896 Norsk Jernbanemuseum etablert på Hamar stasjon.
  Hamar-Selbanen åpnet til Otta 29. oktober. Fra da av ble banen benevnt Eidsvold-Ottabanen (EOB).
  Setesdalsbanen (Kristiansand-Byglandsfjord) åpnet 25. november. Sporvidde 1067 mm.
1892-1908 Følgende privat baner ble bygget:

* Sulitjelmabanen åpnet 13. oktober 1892. Sporvidde 750 mm.
* Nesttun-Os åpnet 1. juli 1894. Sporvidde 750 mm.
* Urskogbanen åpnet 14. november 1896. Sporvidde 750 mm.
* Lillesand-Faksvann åpnet 4. juni 1896. Sporvidde 1067 mm.
* Hølandsbanen åpnet 15. desember 1898. Sporvidde 750 mm. Selskapene slått sammen til Urskog-Hølandsbanen fra samme dato.
* Tønsberg-Eidsfossbanen åpnet 18. oktober 1901. Sporvidde 1067 mm.
* Holmestrand-Vittingfossbanen åpnet 1. oktober 1902. Sporvidde 1067 mm.
* Lierbanen åpnet 17. juli 1904. Sporvidde 1067 mm.
* Grimstad-Frolandbanen åpnet 14. september 1907. Sporvidde 1067 mm.
* Thamshavnbanen åpnet 10. juli 1908. Sporvidde 1000 mm. Elektrisk drift.

1898 Bergensbanen vedtatt bygget som normalsporet bane av Stortinget. Dette anses som dødsstøtet for det norske smalsporet.
1900 Gjøvikbanen (Grefsen-Røykenvik) åpnet 18. desember.
1901 Hamar Jernstøperi & Mekaniske Verksted og Thunes Mekaniske Værksted bygget sine første lokomotiver.
1902 Hell-Levanger åpnet 27. oktober.
  Ofotbanen åpnet 15. november.
1904 Flekkefjordbanen åpnet 31. oktober. Sporvidde 1067 mm.
  Levanger-Verdal åpnet 1. november.
  Bergen-Vossebanen ombygget til normalspor.
1905 Verdal-Sunnan åpnet 14. november.
1906 Valdresbanen Eina-Fagernes (privatbane) åpnet 29. september etter delåpninger i 1902, 1903 og 1905.
1907 Offisiell sammenknytning av Bergensbanen ved Ustaoset 9. oktober.
1908 Rjukanbanen (Notodden-Rjukan, inkl. jernbaneferge) åpnet 9. august. Normalspor og elektrisk drift.
1909 Offisiell åpning av Bergensbanen 27. november.
  Randsfjordbanen med sidelinjer ombygget til normalspor.
1910 Flisa-Elverum åpnet 3. desember.
1910-1913 Arendal-Treungen åpnet 14. desember etter delåpning til Åmli i 1910. Sporvidde 1067 mm.
1913 Otta-Dombås åpnet 5. desember.
  Anleggstart på ombyggingen av Kristiania-Drammenbanen til normalspor.
1915 Sulitjelmabanen ombygget til 1067 mm sporvidde og forlenget fra Hellarmo til Sulitjelma.
1917 Bratsbergbanen (Notodden-Skien) åpnet 17. desember. Normalspor.
1920 Sørlandsbanens delstrekning Kongsberg-Hjuksebø åpnet 9. februar.
1921 Dovrebanen åpnet 17. september.
1922 Drammenbanen ferdig ombygget fra smalt til bredt spor. Elektrisk drift fra 26. november. Dobbeltspor Oslo V-Sandvika fra samme dato.
1923 Ofotbanen ferdig elektrifisert. Elektrisk drift fra 10. juli.
1924 Raumabanen åpnet 29. november.
1924 Ganddal-Ålgård åpnet 20. desember. Siste nye smalsporbane.
1926 Sperillbanen åpnet Hen-Sperillen 31. juli.
  Nordlandsbanen åpnet Sunnan-Snåsa 30. oktober.
1927 Numedalsbanen åpnet Kongsberg-Rødberg 19. november.
  Sørlandsbanens delstrekning Nordagutu-Neslandsvatn og Kragerøbanen åpnet 1. desember.
1929 Nordlandsbanen åpnet Snåsa-Grong 30. november.
1933 Namsosbanen åpnet Grong-Namsos 1. november.
1935 Lokomotiv nr. 463 «Dovregubben» levert. Første lokomotiv av i alt sju. Bygget av Thunes Mekaniske Verksted og Krupp i perioden 1935-1941. Siste damplokomotivutvikling.
1938 Sørlandsbanen til Kristiansand åpnet 21. juni.
1941 Første normalsportog Støren-Koppang 5. august. Dermed var Rørosbanen lagt om fra smalspor til normalspor.
1940-45 Nordlandsbanen ferdig til Mosjøen 5. juli 1940. Nordlandsbanen bygget videre nordover av tyskerne og åpnet frem til Dunderland i løpet av krigsårene. Anleggsvirksomheten over Saltfjellet og på deler av strekningen Fauske-Narvik utført av krigsfanger fram til 8. mai 1945.
1949 Elektrisk drift til Kristiansand 1. juni.
  Vestfoldbanen (Drammen-Larvik) ombygget til normalspor. Åpnet 3. oktober. Siste smalsporbane som ble ombygget.
1957 Sulitjelmabanens siste delstrekning Ågifjellet-Finneid åpnet 14. juni.
Jernbanenettet er på sitt lengste i utstrekning, 4 498 kilometer.1957, da 4498 km.
1962 Nordlandsbanen åpnet fram til Bodø 7. juni.
  NSBs siste smalsporbane, Setesdalsbanen, nedlagt 2. september.
1970 NSBs siste damplokomotiver tatt ut av trafikk.
1980 Oslotunnelen åpnet 30. mai.
1987 Oslo S offisielt åpnet 12. februar.
1993-99 Store utbedringer på Bergensbanen med Finsetunnelen og Gråskallen tunnel og mange linjeutrettinger på høyfjellsstrekningen.
1995-2001 Ny dobbeltsporet Vestfoldbane forbi Sande.
1996 Ny dobbeltsporet Østfoldbane mellom Ski og Sandbukta. Neste etappe av den nye Østfoldbanen ferdig i 2000 med dobbeltspor mellom Rygge og Haug.
1998 Gardermobanen (Lillestrøm-Eidsvoll) åpnet 27. september.
1999 Gardermobanen fullført med åpningen av «Romeriksporten» 1. august.
2005 Første etappe av Askerbanen åpnet: ny dobbeltsporet bane mellom Sandvika og Asker. Arbeidet fortsetter mot Lysaker, hvor en ombygd stasjon ble tatt i bruk i 2009.
2009 Dobbeltspor åpnet mellom Sandnes og Stavanger.

Og historien fortsetter ……


Norwegian railway history

Norway before the railway
When the planning started to build a national railway network in Norway, the country was in a political union with Sweden. At the beginning of the 19th century lumber products was Norway’s most important export commodity. The capacity, however, of transportation of timber from the vast forests and sawmills of East Norway to the timber yards in Christiania (now Oslo) was insufficient and freight costs were too high. It was a slow and laborious business travelling by road. Goods such as grain and flour were then transported back from the port cities to inland Norway and elsewhere around the country. The need for a more efficient means to transport people was another important factor spurring the construction of a national network of railway lines.

It was more expensive and more difficult to build and operate railways in Norway than in most other countries. About three-quarters of the track in Norway is built with a gradient and over half is curved. This gives an indication of how the landscape has influenced the railway network and about the work involved in building such a system in mountainous terrain. On the other hand, the spectacular nature of the countryside has meant that many lines have become tourist attractions in their own right.

The Norwegian Trunk Railway
The first steam ships started sailing on Lake Mjøsa in 1840. With the introduction of the Norwegian Trunk Railway in 1854, people could travel between Christiania (Oslo) and Lillehammer on a more modern means of transportation.

The Norwegian Trunk Railway from Christiania to Eidsvoll, was the first line built in Norway. The 68 kilometer stretch was opened on 1 September 1854. It was built by an English/Norwegian company and had been under construction since 1851. The project was led by English «navvies.» The choice of track, gauge, ticket system, etc. was based on English standards. The railway began operating with seven engines supplied by Robert Stephenson & Co.

Passengers with 4th class tickets travelled in carriages that had neither roofs nor seats. Nevertheless, in the first year 94.700 of a total 128.000 travelled standing in open air to/from Eidsvoll. A 4th class ticket cost NOK 1,33 or the equivalent of a day’s pay for a construction worker. 1st class travel cost NOK 6,00, which included a foot warmer and upholstered seats.

Other railway lines
Following the opening of the Norwegian Trunk Railway there was a great rush to develop new lines; the Hamar-Grundset Line (the first state railway) and the Kongsvinger Line in 1862 and the Trondhjem-Støren Line in 1864. The Randsfjord Line from Drammen to Randsfjorden openend in 1868. The first «inter-city» connection was the Drammen Line, which opened in 1870. The stretch Christiania-Drammen opened in 1872 and the Jær Line from Stavanger to Egersund opened in 1878. The Østfold Line to Halden opened in 1879, the Vestfold Line in 1881 and the railway line between Bergen and Voss in 1883.

A continuous rail link between Christiania and Trondheim was established in 1880 with break of gauge at Hamar. The line to Trondheim over the Dovre mountains was completed in 1921 after a stage by stage development along Gudbrandsdalen. Other milestones included the completion of the Bergen Line in 1909, the South Coast Main Line to Kristiansand in 1938. It was not until 1944 that one could travel by train all the way from Oslo to Stavanger. The Northern Main Line was the last railway line to open in Norway, the last stretch from Fauske to Bodø not opening until 1962. The most recent railway construction project in Norway was the Gardermoen Line, which opened in 1998 (travelling between downtown Oslo and the Oslo International Airport Gardermoen).

In the middle of the 19th century, Norway was a country poor in capital and expertise, but rich in people with a good business sense and a willingness to work hard. The national railway lines were organised as separate public companies, with investment capital coming from both private and government sources. The ”Norwegian system” meant that the government assumed responsibility for running the railway lines, but that the railway lines had separate management boards, separate identities and the railway employees on the different lines even wore different uniforms. The government decided to develop a national railway plan in 1874. The plan was completed and presented the following year, and ushered in a new phase in railway development in Norway, one in which there was a stronger control from Stortinget (Norwegian parliament). As of 1883, all the national railway lines were organised under one and the same administrative authority.

The Norwegian railway network was at its longest, 4498 km, in 1957. As a result of the subsequent re-routing and closing of some railway lines, this figure was later reduced.

Track width
The Norwegian railway engineer Carl Abraham Pihl introduced the 3’6″ (1067 mm) narrow gauge, that cost less to build and was cheaper to run than the English 4’8 ½» standard gauge (1435 mm). The Jær Line, Setesdal Line, Drammen Line and Røros Line were among those built as narrow gauge lines. «International» lines such as Kongsvinger Line, Meråker Line and Smaalen Line were built standard gauge. As the railway system gradually expanded the different gauges became a problem. At Hamar, for instance, passengers had to change trains for their onward journey on the Røros Line. However, a resolution in 1898 to build the Bergen Line in standard gauge was the death blow to the narrow gauge lines. All lines were subsequently converted to standard gauge. Today’s normal track width (standard gauge) in Norway is 1435 millimetres. The year 1944 was when the last narrow gauge railway line was closed down.

Tourists
Tourism was common in Norway before the introduction of the railroad, but it was the railway lines that truly opened up the country to tourism. The three major tourist railway lines are the Rauma Line, the Bergen Line and the Flåm Line.

The Rauma Line
The Rauma Line was completed in 1924, taking passengers from Dombås on the Dovre Line and down the Romsdalen valley to Åndalsnes. The line is one of the most attractive railways in Norway. During the hour-long journey you can travel from winter in the mountains to spring and summer in Romsdalen. One of the greatest attractions on the Rauma Line is the spinal tunnel at Verma. To negotiate the gradient at the narrowest part of the valley the railway completely reverses through the Stavem tunnel which makes a complete circle to gain height. At Verma station is the beautiful stone-arched Kylling Bridge.

The Bergen Line
The railway line taking passengers and goods from the east to the west of the country, from Christiania (Oslo) to Bergen, was the most ambitious railway construction project ever undertaken in Norway. It was a significant challenge to build a railway line across the Norwegian high mountain landscape dividing the two cities. With talented engineers and a tough construction crew, not to mention a budget equal to an entire national budget, the track opened in 1909. About 20 % of the distance crosses through high mountain landscape. The Bergen Line had 178 tunnels, Finsetunnelen being the longest tunnel at 10.589 metres. The highest point along the line is Finse (1,222 metres above sea level).

The Flåm Line
Another famous tourist attraction is the Flåm Line, which was completed in 1941. This branch of the Bergen Line takes off at Myrdal station at 866 metres above sea level, and follows the narrow valley down to Aurlandsfjorden, a side-arm of Sognefjorden. Over 20 winding kilometres and through 21 tunnels, the train descends from mountain at Myrdal station to Flåm at 2 metres above sea-level. It takes just 50 minutes. With its sharp incline (1:18), the Flåm Line is perhaps even more spectacular than the Rauma Line.

Die Norwegische Eisenbahn Geschichte

Norwegen vor der Eisenbahn
Als man begann, an eine Eisenbahn zu denken, war Norwegen gerade zur Nation erwacht und mit Schweden in einer Union. Zu Beginn des 19. Jahrhunderts waren die Produkte der Forstindustrie (Baumstämme zur Verwendung als Bauholz) die wichtigsten Exportgüter. Die Kapazitäten für den Transport von Baumstämmen aus den riesigen Wäldern und Sägewerken in Ostnorwegen zu den Holzlagern in Christiania (dem heutigen Oslo) waren unzureichend, und die Fracht war zu kostspielig. Der Transport über die Straße war eine langsame und mühsame Angelegenheit. Umgekehrt gingen Waren wie Getreide und Mehl aus den Importstädten in das Inland. Auch der Personenverkehr wurde immer umfangreicher.

In Norwegen war der Bau und der Betrieb von Eisenbahnen schwieriger und kostspieliger als in den meisten anderen Ländern, denn etwa drei Viertel aller Bahnlinien in Norwegen sind auf einer Steigung konstruiert, und die Hälfte davon mit vielen Kurven; nur um einen Eindruck davon zu vermitteln, wie das Eisenbahnnetz an die Landschaft angepasst werden musste, und von den Arbeiten, die erforderlich waren, um ein solches System durch gebirgiges Gelände zu bauen. Andererseits aber bedeutet der atemberautende Charakter der norwegischen Landschaft auch, daß viele Bahnlinien zu Touristenattraktionen an sich geworden sind.

Die norwegische Haupteisenbahnstrecke
Die ersten Dampfschiffe begannen im Jahre 1840 auf dem See Mjøsa zu verkehren. Als man dann die erste Hauptstrecke der Eisenbahn im Jahre 1854 feierlich eröffnete, stieg man in das moderne Kommunikationszeitalter zwischen Christiania (heutiges Oslo) und Lillehammer ein.

Die Norwegische Eisenbahn für die Holzindustrie von Christiania nach Eidsvoll war die erste norwegische Eisenbahnlinie. Diese 68 Kilometer lange Bahnlinie wurde von einer englisch-norwegischen Firma konstruiert und ihre Konstruktion, die im Jahre 1851 begonnen hatte, hatte etwa drei Jahre lang gedauert, bis sie am 1. September 1854 schließlich eröffnet wurde. Das Projekt wurde unter der Leitung der englischen Arbeiter durchgeführt. Die Wahl der Gleise, der Spurweite, des Fahrkartensystems usw. Richtete sich nach den englischen Normen. Die Bahn nahm ihren Betrieb mit sieben Lokomotiven aus der Fabrik Robert Stephenson & Co. auf.

Die Fahrgäste der 4. Klasse reisten in offenen Waggons ohne Sitzen. Dennoch wurde die 4. Klasse im ersten Jahr von 94.700 der insgesamt 128.000 Reisenden benutzt, um im offenen Wagen von und nach Eidsvoll zu reisen. Eine Fahrkarte für die Reise 4. Klasse kostete 1.33 NOK. Das war der Preis, der dem Tageslohn eines Bauarbeiters entsprach. Die Reise 1. Klasse kostete 6.00 NOK, und dafür gab es auch einen Fußwärmer und gepolsterte Sitze.

Andere Strecken
Nach der Eröffnung der Norwegischen Eisenbahn für die Holzindustrie folgte die rapide Entwicklung neuer Eisenbahnlinien: die Hamar-Grundsetbahn und die Kongsvingerbahn (1862) und die Trondhjem-Størenbahn (1864). Die Randsfjord-Linie von Drammen nach Randsfjorden wurde im Jahr 1868 eröffnet. Die erste «Intercity»-Verbindung war die Drammen-Linie, die im Jahre 1870 eröffnet wurde. Dann kamen die Strecken Christiania-Drammen 1872, die Jærbahn von Stavanger bis Egersund 1878, die Østfoldbahn bis Halden 1879, die Vestfoldbahn 1881 und die Bahn zwischen Bergen und Voss 1883.

Dei erste Schienenverbindung zwischen Christiania (Oslo) und Trondheim über Røros kam 1880, als man die Strecke Eidsvold-Hamar eröffnete, mit einer Umstellung auf eine andere Spurweite in Hamar fertiggestellt. Die Linie nach Trondheim über das Dovre-Gebirge wurde nach einer Konstruktion in mehreren Etappen entlang des Gudbrandsdalen im Jahre 1921 fertiggestellt. Weitere Meilensteine waren die Fertigstellung der Bergen-Linie im Jahr 1909, der Hauptverbindung entlang der Südküste nach Kristiansand im Jahr 1938. Erst 1944 konnte man ganz von Oslo bis Stavanger reisen. Die Nordlandbahn war die letzte fertiggestellte Strecke. Der letzte Teil zwischen Fauske und Bodø wurde erst 1962 eröffnet. Der neueste Ausbau der norwegischen Eisenbahnstrecken ist die Gardermobahn von 1998 (Strecke zwischen Oslo und dem Flugplatz Oslo Lufthavn Gardermoen).

Norwegen war arm an Kapital und Fachwissen, die Menschen hatten aber großen Tatendrang und Unternehmergeist. Die staatlichen Bahnen wurden als Aktiengesellschaften mit privatem, kommunalem und staatlichem Kapital gegründet. Das norwegische System bedeutete, das der Staat die Betriebsverantwortung übernahm, die einzelnen Bahnen jedoch eigene Verwaltung, Kennzeichen und Uniform hatten. Im Jahre 1874 wurde die Erstellung eines nationalen Eisenbahnplans bestimmt. Dieser Plan wurde jedes Jahr dem norwegischen Parlament zur Strengen Kontrolle vorgelegt und beschrieb neue Ausbaupläne. 1883 wurden alle Staatsbahnen einer gemeinsamen Administration unterstellt.

1957 war das Schienennetz am größten mit ganzen 4498 km. Aufgrund von Umlegungen und Schließungen ist das Netz heute etwas kleiner.

Spurenbreite
Der norwegische Eisenbahningenieur Carl Abraham Pihl hatte die 3’6″-Schmalspur ( 1067 mm) eingeführt, die weniger kostspielig in der Konstruktion und im Betrieb war als die englische 4’8 ½»- Standardspurweite ( 1435 mm). Die Jær-Linie, die Setesdal-Linie, die Drammen-Linie und die Røros-Linie gehören zu den Linien, die als Schmalspurbahnen konstruiert wurden, während «internationale» Verbindungen wie die Linien von Kongsvinger, Meråker oder Smaalen in Standardspurweite konstruiert wurden. In dem Maße wie das Eisenbahnnetz sich nach und nach weiter ausdehnte, wurden die verschiedenen Spurweiten allerdings problematisch. In Hamar, zum Beispiel, mussten die Passagiere für die Weiterfahrt auf der Røros-Linie umsteigen. Ein Beschluss des Jahres 1898 jedoch, die Bergen-Linie in Standardspurweite zu konstruieren, bedeutete das Ende für die Schmalspurbahnen. So wurden fortan alle Bahnen zu Standardspurweite umgebaut. In Norwegen hat man heute Normalspuren mit einer Breite von 1435 mm. Die letzten Schmalspuren wurden 1944 entfernt.

Touristenstrecken
Auch vor der Eisenbahn gab es Fremdenverkehr in Norwegen, aber die Eisenbahn öffnete wirklich die Tore für den Reisenden. Die drei großen Touristenstrecken sind die Bergenbahn, die Flåmbahn und die Raumabahn.

Die Rauma-Linie
Die Rauma-Linie, die im Jahre 1924 eröffnet wurde, ist eine der attraktivsten Bahnstrecken in ganz Norwegen. Diese Linie führt von Dombås nach Åndalsnes in Richtung Westen. Während der einstündigen Fahrt kann man eine Reise vom Winter in den Bergen in den Frühling und Sommer in Romsdalen erleben. Eine der größten Attraktionen an der Rauma-Linie ist der Kehrtunnel von Verma. Um den Höhenunterschied an der engsten Stelle des Tals zu überwinden, macht die Bahn eine komplette Biegung durch den Stavem-Tunnel, der eine vollen Kreis bildet, um die Steigung zu überwinden. Und am Bahnhof Verma kann man auch die wunderschöne Brücke von Kylling mit ihren steinernen Bögen bewundern.

Die Bergenbahn
Die Strecke von Ost nach West, von Christiania (Oslo) bis Bergen ist das gewagteste Eisenbahnprojekt, das Norwegen je durchgeführt hat. Eine Eisenbahnstrecke durch das Hochgebirge zu bauen, war eine große Herausforderung. Mit fähigen Ingenieuren, viel Schweiß und einer Geldmenge, die einem gesamten Staatshaushalt entsprach, wurde die Strecke 1909 eröffnet. Ca. 20 % der Strecke verlaufen durch das Hochgebirge. Der höchste Punkt heißt Finse und liegt auf einer Höhe von 1.222 m. Die Schienen verlaufen durch 178 Tunnels, der längste, Finsetunnelen, ist 10.589 meter lang.

Die Flåm-Linie
Eine weitere berühmte Touristenattraktion ist die Flåm-Linie, die im Jahre 1941 fertiggestellt wurde. Die Flåmbahn ist vielleicht noch atemberaubender als die Raumabahn. Dieser Zweig der Bergen-Linie zweigt am Bahnhof Myrdal ab und folgt dem engen Flåm-Tal hinunter zum Aurlandsfjord, einem Seitenarm des Sognefjords. Über eine Entfernung von 20 Kilometern mit zahlreichen Kurven und 21 Tunnels führt die Strecke von den Bergen hinunter zum Meer. Die Flåm-Linie ist die steilste Bahn in ganz Norwegen, mit einer Steigung von 1:18, und die Fahrt vom Bahnhof Myrdal auf 866 Metern Höhe ü. M. nach Flåm auf einer Höhe von nur 2 Meter ü. M. dauert nur ganze 50 Minuten.