Juli 2014 – JM3542 Spisevogn Eo 980
Historien begynner i 1909. Bergensbanen skulle åpnes og på en så lang reise måtte det tilbys skikkelig servering underveis. Det ble derfor anskaffet to spisevogner, etterfulgt av en tredje i 1910. Selv om spisevogner var nytt i Norge, hadde det gått slike vogner i utlandet i mange år. Den første skal ha rullet i Canada i 1867, og den første i Europa i England i 1879.
Det var usikkerhet om hvordan vognene skulle drives. Departementet anbefalte NSB å forhandle med Wagon Lits – det europeiske spise- og sovevognselskapet. NSB fant betingelsene de stilte som lite gunstige, og inngikk en avtale med restauratør Carl Christiansen, som drev Drammen jernbanerestaurant. Han skulle stå for driften, og ble også involvert i anskaffelsen av de første vognene.
Turen med dagtoget tok 14 timer over fjellet. Den første sommeren 1910 hadde Bergensbanen meget stor trafikk og det var problemer med å få avviklet tilstrekkelig mange bordsettinger i spisevognene. Planen var å kjøre dubleringstog fra sommeren 1911, og derfor anskaffet de to spisevogner til. Dette var bakgrunnen for anskaffelsen av vogn 980, som er bevart på Norsk Jernbanemuseum og om sommeren tjener som museets kafé. Vognen ble bygget på Skabo Jernbanevognfabrik på Skøyen.
Vognene hadde opprinnelig en romslig innredning med firemannsbord på den ene siden av midtgangen og tomannsbord på motsatt side – og plass til 34 i hver bordsetning.
Christiansen kunne i spisevognene tilby en middag bestående av fire retter. Den kostet 2 kroner og 50 øre. Ville du ha bare en biff med løk eller en halv rype, som også stod på menyen, var prisen rundt halvparten.
I 1918 ble Norsk Spisevognselskap dannet og Christiansen ble direktør i selskapet.
Etter hvert ble nye spisevogner anskaffet og satt inn på mange strekninger. Jernbanevognene var regelmessig inne til overhaling og større revisjoner. Det ble foretatt en del modernisering, og de eldste vognene fikk også firemannsbord på begge sider av midtgangen. Mange fikk også propankomfyr, men vogn 980 beholdt kullfyringen til det siste. I 1968 ble museets vogn tatt ut av trafikken etter 57 år på norske spor. Den siste tiden hadde den gått mye på Dovrebanen. Den ble satt til side for museet og etter oppussing kom den til museet i 1977.
Klikk her for å listen over gamle smakebiter
eller hvis du vil bla til forrige måneds smakebit; klikk "neste" nedenfor:
