Kongsvingerbanens kongevogn
Vognen ble levert av Wright & Sons i Storbritannia til åpningen av Kongsvingerbanen i 1862. Så langt museet vet har den kun vært i bruk to ganger; i 1862 av unionskongen Carl XV under åpningen av Kongsvingerbanen, og i 1954 av kong Haakon og kronprins Olav under markeringen av jernbanes 100-års jubileum i Oslo.
Vognen har et stort oppholdsrom med salongmøbler og et mindre toalettrom. Denne vognen var den eneste normalsporede kongevognen man hadde i Norge frem til 1947. På de normalsporede strekninger brukte man gjerne de finere salongvognene som NSB hadde. Årsaken til at denne kongevognen ikke ble så mye brukt var at den var en karetvogn og lite kompatibel med togmateriellet som kom seinere.
Vognen kan sees i hovedutstillingen ved Norsk jernbanemuseum.
Rørosbanens kongevogn
Rørosbanen var smalsporet (1067 mm) fra starten av, og fikk sin egen kongevogn i 1877. Den ble brukt ved banens åpning av unionskongen Oscar II. Vognen har en stor salong, toalettrom og kabinett (et privat og lukket oppholdsrom). På lange reiser ble en ombygget sovevogn koblet til salongvognen som ble brukt på dagtid. Fra 1917 da Rørosbanen gradvis ble bygget om til normalspor, ble vognen utrangert.
Vognen var bygget på 30 dager av Jackson & Sharp Company i USA og ble fraktet som dekkslast på ei seilskute i 16 kolli til Christiania (Oslo). Herfra videre på Hovedbanen, før kolliene til slutt kom fram til Hamar på en lekter på Mjøsa et par uker før åpningen av Rørosbanen i 1877. Med instruksjoner fra Jackson & Sharp ble vognen sett sammen av lokale snekkere til åpningen av banen.
Rørosbanens kongevogn ble blant annet brukt under fortsettelsen av kroningsreisen i 1908. Blant annet har vi ett bilde av kongeparet på Rena stasjon i vår fotosamling på DigitaltMuseum.
Samme år var den thailandske kongen Chulalongkorn på sin store Europareise, og besøkte Norge i juli-august 1907. I 2018 var en av etterkommerne hans, ei thailandsk prinsesse bosatt i USA, på tur i Norge. Hun ønsket å se vognen som oldefaren hennes brukte på sin reise i Norge, et ønske Norsk jernbanemuseum kunne etterkomme.
Vognen kan sees i vognhallen ved Norsk jernbanemuseum.
Ao 206 – kong Haakons kongevogn
Rett etter 2. verdenskrig fikk NSB en kongevogn, Ao 206, som opprinnelig var en vanlig sovevogn fra 1910.
Vognen ble tatt ut av ordinær trafikk for å bli bygget om til salongvogn for hovedstyret i NSB før 2. verdenskrig. Den ble ikke ferdig og sto lagret under krigen, før den gjennomgikk en omfattende ombygning og ble tatt i bruk som kongevogn i 1947.
Den fikk en salong, to store sovekupeer til konge og kronprins, tre kupeer til adjutant og tjenere, samt en tjenerkupé med et lite kjøkken. I forbindelse med jernbanens 150-års jubileum i 2004 ble vognen restaurert slik at den kunne brukes når de kongelige gjestene skulle kjøres fra Oslo S til gamle Eidsvoll stasjon for det store jubileumsarrangementet. Vognen vises ikke ved museet.
A1K 24001 – kong Olavs kongevogn
Etter at kronprins Olav var blitt konge, begynte arbeidet med å planlegge en ny kongevogn, denne gang bygget i stål. Det var Strømmens Værksted som fikk oppdraget med å bygge A1K 24001.
Vognen har en salong, to større og to mindre sovekupeer, to betjeningskupeer og et lite kjøkken. Vognen gjorde sin første offisielle tur i forbindelse med åpningen av Nordlandsbanen til Bodø i 1962. Kong Olav og familien hans brukte denne vogna ganske flittig til reiser i både Norge, Sverige og Danmark.
Vognen vises ikke ved museet.
A4 24010 – dagens kongevogn
Etter at Norge ble tildelt de XVII Olympiske vinterleker i 1988, ble det besluttet at man skulle bygge en ny kongevogn for kong Harald og den kongelige familie.
Vognen har en privat avdeling for kongen og dronningen, to salonger, kjøkken, to kupeer med bad imellom, gjestetoalett og vaktrom. Vognen ble første gang brukt av de kongelige den 10. februar 1994 i forbindelse med reisen til OL på Lillehammer.
Ettersom museet er operatør for veterantog på det nasjonale jernbanenettet, ble museet spurt om å overta ansvaret for kongevogna. Museet eier vognen og har ansvar for å holde den vedlike, operativ og klar for kjøreturer. Museet har ikke anledning til å kjøre selv, og derfor gjøres kjøringen av et av togselskapene. De stiller med tog, mannskap og gjennomføring når kongelige reiser står for tur.
Sammen sørger vi for at tradisjonen med å reise med kongetog lever videre – på en moderne, trygg og miljøvennlig måte.
Kong Haakon stiger ut av Kongsvingerbanens kongevogn ved jernbanens 100-års jubileum 1. september 1954. Norsk jernbanemuseums samlinger.
Salongen i Kongsvingerbanens kongevogn. Norsk jernbanemuseums samlinger.
Interiør i Kongsvingerbanens kongevogn: Vasken på toalettrommet med tilbehør. Norsk jernbanemuseums samlinger.
Detaljer fra Rørosbanens kongevogn Ao 200. Norsk jernbanemuseums samlinger
Salongen i kongevogn Ao 206. Foto: Ludvig Killingberg for Bane NOR.
Kongens sovekupé i kongevogn Ao 206. Foto: Ludvig Killingberg for Bane NOR.
Salongen i kongevogn A1K 24001. Norsk jernbanemuseums samlinger // Olav Lorck Eidem.
Det lille kjøkkenet og tjeners kupe i kongevogn A1K 24001. Norsk jernbanemuseums samlinger // Olav Lorck Eidem.
Kong Olav har ankommet Bodø stasjon i kongevogn A1K 24001 i forbindelse med baneåpning av Nordlandsbanens fullføring fram til Bodø 7. juni 1962, og hilser på stasjonsmester Braaten. Norsk jernbanemuseums samlinger //Johnson & Sotberg.
Kilder:
Thor Bjerke: Kongevogner i Norge. Artikkel i På Sporet nr 78, 1994.
Artikkel i jernbanemagasinet.no om kongelige vogner, 2022.
Per Johan Krogstie: Artikkel i Jernbanemuseets årbok 1983.
