Smalåsen stasjon på Norsk Jernbanemuseum åpnet

Lørdag 3. september ble Smalåsen ekspedisjonsbygning “åpnet” på Norsk Jernbanemuseum. Bjørn S. Hansen, sønn av den tidligere “mesteren” på Smalåsen, klippet over snoren.

Smalåsen ble tatt i bruk som stasjon da Nordlandsbanen åpnet mellom Grong og Mosjøen i juli 1940. Stasjonen lå i Namsskogan kommune, 313 kilometer fra Trondheim, like ved grensen til Nordland. Navnet ble i 1941 endret fra Smalvatn til Smalåsen. Stasjonen ble endret til holdeplass (uten betjening) fra 1. april 1959, og lagt ned fra 31. mai 1987. Bygningen ble, etter å ha stått ubrukt og tom i mange år, tatt ned og flyttet til Hamar og Norsk Jernbanemuseum i 2009.

Smalåsen hadde to bygninger; en ekspedisjonsbygning og et uthus med do. Bygningene var tegnet av arkitekt Bjarne F. Baastad ved NSBs Arkitektkontor. Samme type bygninger fantes på de øvrige mindre stasjonene på samme strekning. Uthuset på Smalåsen var revet, og det som er gjenreist på museet kommer fra nabostasjonen Bjørnstad. Smalåsen ble påbygget fire meter mot sør ca. 1948, og bygningen ble da 15 meter lang, og var delt inn i venterom, stasjonskontor og godsrom. Smalåsen hadde et kryssingsspor på 324 meter.

Reidar C. Hansen fra Drammen ble ansatt på Smalåsen stasjon i 1941. Før det var stasjonen en kortere tid bestyrt av en telegrafist. Hansen bestyrte stasjonen helt frem til den ble uten betjening i 1959. “RC”, som han ble kalt i Namdalen, var fra 1956 også Arbeiderparti-ordfører i Namsskogan kommune.

Det var lenge bare ett persontog og ett godstog i hver retning i døgnet. Det viktigste toget var dagtoget. I 1954, for eksempel, mens Lønsdal var Nordlandsbanens endestasjon, ankom nordgående dagtog kl. 16.01, mens sørgående var der kl. 11.31. Det var folksomt på stasjonen da dagtoget sørfra ankom. Da kom det post og aviser, og det var spennende å følge med på hvem som reiste og ankom. På venterommet hadde banearbeiderne pause og der gikk praten om politikk og tipping og mye, mye annet.

Det ble sendt en del tømmer fra Smalåsen. Varer til stedets landhandel kom med toget, og det kom høy om vinteren. Husdyr ble også fraktet med jernbanen. I godshuset strømmet varene inn og ut. Rundt 35 husstander soknet på 1950-tallet til stasjonen, og jernbanen var eneste offentlige kommunikasjon.

En viktig informant når stasjonen nå er gjenreist på museet, er Bjørn S. Hansen, sønn av RC. Hans hukommelse har vært til meget god hjelp ved innredning av stasjonen.

Begge bildene over er fra åpningen av Smalåsen stasjon. Bilen som skimtes i kanten på bildet til venstre, Stein Erik Ilseths Ford AA lastebil fra 1929.
Bildet til høyre viser Bjørn S. Hansen som klipper båndet, assistert av museumsdirektør Andreas Dreyer og utstillingsansvarlig Bjørg Eva Aasen.

Bildene nedenfor viser stasjonsbygningen innvendig med venterom, kontor og godsrom.