2003 og til dags dato og fremover

Søndag 29. juli 2003 var en ny, stor dag i museets historie.

Etter i lang tid å ha fungert under trange og upraktiske forhold, både for kontorpersonalet og for håndverkerne, kunne ansatte juble for nye flotte kontorer, bibliotek og verksteder. Og endelig var vi også samlet i samme bygning og kunne spise lunsj sammen. Verkstedene hadde hatt sitt tilhold utenfor hovedbygningen i mange år.

For besøkende åpnet vi en ny hovedutstilling, «På sporet av reisen», med sju dioramaer av norske jernbanelandskap, materiell og andre gjenstander vi ikke hadde vist frem tidligere. I tillegg har utstillingen aktiviteter som engasjerer barn og unge. Ytterligere ett tilskudd kom til i 2004, da leketøysprodusenten Fisher-Price ga oss en Geotrax-bane, slik at vi fikk en lekekrok med fast bane. Bibliotekssamlingen ble også mer tilgjengelig og åpenbar for besøkende.

Byggetrinn ett av tre var på plass.

TU-avdelingen

I 2003 blir Norsk jernbanemuseum godkjent som trafikkutøver for museumstog på det statlige jernbanenettet. Dermed var Trafikkutøveravdelingen blitt en del av museets virksomhet. Som eget tog den gang hadde vi bare Karettoget. I løpet av 2012-13 overtok vi flere stålvogner fra NSB – lokomotiver hadde vi allerede. Dermed var Stålvogntoget født, og fra 2013 har vi kjørt åpne turer, hvor folk kan bestille en reise med toget.

Byggetrinn tre – Martodden

2006 var siste sesongen med campingdrift på Hamar camping. Fra og med 2007 startet vi med opparbeidelsen av Martodden, og først med forlengelsen av Tertittsporet. Dermed var det planlagte byggetrinn tre i gang før byggetrinn to.

Etter overtakelsen for snart 15 år siden, har i denne rekkefølgen stillverkshuset fra Drammen, Smalåsen stasjon og uthus fra Bjørnstad stasjon, planovergangen med lysanlegg og nå til slutt Narvesenkiosken, kommet på plass. Området er ment å være et utvidelsesområde for museet, og blir bygget ut etter hvert som vi har bygninger, kapasitet og penger til å gjøre dette. Det finnes tanker om jernbanehotell, en liten stasjonsby, molo/brygge hvor Skibladner kan anløpe, pakkhus, jernbanespor ut på brygga, mm. Om og når dette lar seg realisere vil fremtiden vise.

Endringer i personalet

Norsk jernbanemuseum har i mange år hatt en stabil personalsituasjon som preges av at folk står lenge i stillingene sine, gjerne til de pensjoneres. Så fine jobber som vi har i norske museer, vokser ikke på trær. De siste fem-seks årene har vi opplevd at flere av våre gode kolleger gjennom mange år, har kommet til pensjonsalder. I de nærmeste årene fram mot 2030 vil vi få et ytterligere skifte av personale. Med andre ord så går museet spennende tider i møtet.

Mer enn et vanlig museum

I 2017 ble Norsk jernbanemuseum en egen etat. Med dette ble vi det eneste «etatsmuseet» som faktisk er en statlig etat i seg selv. Dette har gjort at vi har kunnet ta en annen plass i samfunnet som går ut over det å formidle og forvalte historien. I årets statsbudsjett fikk vi ansvaret for en stor tilskuddspost, vi jobber for å overta kjøringen av dagens kongevogn og vi bidrar med kompetansen vår til arbeid i Jernbanedirektoratet. Dette er ting som skjer «bak kulissene», men som også er med på å gjøre oss til en vital 125-åring som det satses på.

Byggetrinn 2 – et fullverdig museum

Som historien viser har det alltid vært utbyggings-/utvidelsesplaner ved museet, og det tar tid å realisere dem. Situasjonen har ikke vært tilfredsstillende for rullende materiell siden vi mottok de første gjenstandene for over 100 år siden. Den dag i dag er vår største bekymring rullende materiell, både fare for å måtte flytte ut det som står inne og det som står inne og trenger å komme inn.

Byggetrinn 2, med ringstall, svingskive og kontorer, kafe, ny resepsjon/butikk, auditorium og mer utstillingsareal, er ennå ikke realisert. Men prosjektet «Ankomst 15.50» som var det vinnende forslaget i arkitektkonkurransen i 1991, er fremdeles det som det planlegges etter. Siden den gang har det nok skjedd mye i forhold til krav for nybygg, så planene må nok revideres, men vi har et lønnlig håp om at dette kan realiseres i en ikke altfor fjern framtid. I første omgang starter vi med å få på plass en svingskive, som kom hit til Hamar før jul, og hvor prosjekteringen er godt i gang og vi håper den er på plass i løpet av 2022.

Og som tidligere museumsdirektør Dreyer uttalte til Hamar Arbeiderblad i 1999; «museet ikke blir fullverdig før dette byggetrinnet (red.mrk. byggetrinn 2) står ferdig.»

Kilder

Hamar Arbeiderblads arkiv 1991-2003.
Museets årsberetninger 2003-2007.