1956 – 2002

Det er dessverre få digitaliserte bilder fra museet tilgjengelig fra perioden. Derfor blir det en del tekst denne gangen.

Dette er en periode i museets historie hvor utviklingen har vært stor, men samtidig har tiden også stått litt stille. Vi ser de samme utfordringene som vi så både på Hamar stasjon og på Disen. En sak som går igjen alle årene museet har eksistert er behov for utvidelse og plass, spesielt innendørs plass for rullende materiell. Ikke før har museet flyttet inn i nye lokaler, før behovet for ytterligere plass meldes. I dag er vår største utfordring å få mest mulig av vårt rullende materiell innendørs – og aller helst i lokaler som gjør at vi også kan vise de frem for publikum. Det er en svakhet overfor besøkende at vi ved museets anlegg i Strandvegen viser lite av det «moderne» rullende materiellet som kom på 1950-tallet og fremover.

Inngangsprisene har utviklet seg mye i løpet av denne tiden. i 1956 kostet det for voksne kr 1,-, for barn 50 øre og for en skoleklasse kr 5,- for et besøk på museet. I 1965 registreres at prisene økes til kr 2,- for voksne og kr 1,- for barn.
I 1981 er prisene for voksen kr 10,-, barn kr 5,- og grupper kr 5,- per person. Personer over 67, trygdede, millitære, studenter/skoleungdom får halv pris (av voksen). I tillegg til dette betaler med for voksne kr 4,- og barn kr 2,- for enkeltreiser med Tertittoget.
I 1997 er prisene øket til kr 30,- for voksne, kr 20,- for barn og honnør og kr 85,- for en familiebillett.
Grupper på over 10 personer betaler kr 20,- per person. Turen med Tertittoget er da blitt innbakt i billetten.

Åpningstidene har også vært varierende. Da museet åpnet i 1956 så var museet helårsåpent. Dette varte frem til 1968, da museet prøvde med stengt på søndager og helligdager. Dette hadde ingen betydning for besøkstallet og fra 1969 ble det slik. Fra 1988 var museet kun åpent fra mai til september/oktober, men tok imot forhåndsanmeldte grupper i den stengte perioden. Fra 2003 ble museet igjen helårsåpent.

Økningen i besøkstallet var ikke så voldsomt de første årene. Vi så en nesten en dobling først i 1959 og en virkelig økning i 1960. Med frigivelsen av bilsalget 1. oktober 1960 så vi fra 1961 at antall besøkende økte jevnt og trutt utover på 1960-tallet. Men det var først i 1975 at feriebesøk i juli var høyere enn besøkstallet i juni – som tradisjonelt var og er måneden med meget godt skolebesøk (6000 skolebarn i 1973). Det høyeste besøkstallet i denne perioden så museet i 1978 med 28767 innenfor portene. En stor del av de høye besøkstallene på slutten av 1970- og begynnelsen av 1980-tallet skyldtes den årlige Janitsjarfestivalen som ble arrangert i Hamar.

Den høytidelige åpningen

Den 15. juni 1956 er en merkedag i Norsk jernbanemuseums historie. Da åpnet det nye og moderne museet i Rosenlundvika/Martodden til fanfarer av Jernbanens musikkorps og med 150 innbudte gjester. Arrangementet ble gjennomført som et «garden party» – og man var heldig med været på dagen med en regnfull opptakt dagene før. Åpningshøytideligheten ble kringkastet (sendt på radio) og det ble laget film til kinoens ukesrevy (blanding av dagens Dagsrevyen og Norge Rundt).

Campingplassen

For fremtidig utvidelse ble det gjort en avtale mellom Hamar kommune, Hedmarksmuseet (nå Anno Domkirkeodden) og Norsk jernbanemuseum om at museet vederlagsfritt skulle få området som heter Martodden. Dette var en avtale som ble gjort rundt 1950. Samtidig ønsket man å få camping i Hamar inn i mer ordnede forhold, for campingplassen (teltplassen) til nå hadde vært i Rosenlundvika (ved dagens Kokebokhus på Domkirkeodden). Derfor ble det gjort en avtale om å leie bort den nyervervede tomten på Martodden for campingdrift.

I 1959 åpnet ny camping på Martodden med i første omgang en avtale om 20 års drift. Denne ble forlenget og campingplassen hadde sin siste sesong sommeren 2006.

Dovregubben

Da NSB hensatte den siste «Dovregubben» i 1957, hadde museet ytret ønske om å overta en av disse. Dette var noe NSBs hovedstyre i utgangspunktet ikke ønsket, men de ombestemte seg, og i januar 1962 ble NSB type 49 nr 470 – «Dovregubben» sendt fra Støren til Hamar. I februar ble nr 470 sammen med «Paal» – det fyrløse damplokomotivet fra Rjukan Salpeterfabrikk, flyttet ned til museet via sidesporet til Narmo betongfabrikk. og videre ned Birkebeinervegen på en provisorisk skinnegang. Flyttingen tok flere dager.

Glassbygget som ble reist i 1963 ble betalt av Thune’s mek Værksted, og det var muligens det som fikk NSBs hovedstyre til å snu i saken om å gi en «Dovregubbe» til museet.

Det kan leses mer om «Dovregubben» i boka om lokomotivet.

Tertittoget

Etter at Urskog-Hølandsbanen ble nedlagt i 1960, kom noe av materiell til museet, og i 1962 kunne museet sette det lille damptoget i drift i museumsparken. Her har det tuslet gjennom parken med glade museumsbesøkende i snart 60 år. Damplokomotivet «Prydz» gjorde tjeneste fram til 1982. i 1983 overtok lokomotivet «Urskog» – som fortsatt er lokomotivet som trekker toget.

Helt siden etableringen av Tertittbanen har det vært planer, både fra museets side og fra Hamar kommunes side, om en forlengelse av Tertittbanen. De første planene var mellom museet og Hedmarksmuseet/Domkirkeodden. Til slutt ble dette skrinlagt da det ikke var ønskelig fra Hedmarksmuseets side.

Neste forslag var å forlenge banen nordover mot Torps legesenter (Villa Solgull). Også dette skrinlegges. Fremoverlente personer i byen mener derimot at det bør være mulig å forlenge Tertittbanen til byen – og først og fremst til Skibladnerbrygga – via Domkirkeodden. Foreløpig har ingen klart å finne en god løsning på dette, og innimellom løftes forslaget opp igjen i media og andre steder. Enn så lenge tusler Tertittoget som før i behagelig tempo gjennom museumsparken om sommeren.

Restaurantvogna

Restaurantvogn NSB litra Eo nr. 980 ble utrangert 17.10.1967 og sendt til Norsk jernbanemuseum i desember samme år. Etter hensetting, først på Hørsand sidespor fra juni 1968 og på Løiten Meieris sidespor fra 1971, ble vognen pusset opp på NSB Verkstedet Marienborg og overført til museet i 1977. Den 22. mai 1978 tas vogna i bruk som kafeteria på museumsområdet.

Det var Narvesen – Spisevognselskapet A/S ved Hamar N-Café som hadde driften de første årene. Senere hadde Hamar Janitsjarskole serveringen i vogna i mange år, før det var skiftende drivere på begynnelsen av 2000-tallet.

Les mer om vogna.

Følg vogna på Facebook.

Lokomotivhallen

I 1968 kan det leses i årsberetningen at det planlegges en lokomotivhall i museumsparken. Dette er igjen nevnt i 1971. Men prosessen for å få denne bygget viser seg å skulle ta lang tid. Retrospektiv sett noe som har forfulgt museets planer om utvidelse og utbygging siden etableringen.

I 1973 begynte museet byggingen med å støpe gulv. Men så ble det stille i byggearbeidene. I 1977 var bygget reist, men ikke åpnet for publikum – det håpet museet å kunne gjøre i 1978. Først i 1979 var gulvet asfaltert og museet åpnet bygningen med fem damplokomotiver og landets første elektriske lokomotiv for publikum.

Og i 1980 står det igjen lese i årsberetningen at museet har mye rullende materiell som ikke får stå innendørs/under tak. Dette er en sak museet har jobbet med siden den gang, og situasjonen er ennå ikke løst per 2021.

1996 – ett år det skjedde mye

Dette største som skjedde dette året var oppsplittingen av Norges statsbaner i Jernbaneverket (JBV), med ansvar for infrastrukturen, og NSB BA for drifting og kjøring av tog. Dette fikk også betydning for museet som fra da av ble en del av Jernbaneverket og skiftet tilbake til navnet museet hadde fra 1896-1946 – nemlig Norsk jernbanemuseum.

I tillegg til dette kunne museet markere sitt 100-års jubileum. Samme år ble også Karettoget satt i drift. Toget hadde vært under restaurering siden 1990.

I 1967 er temaet sporforbindelse til Dovrebanen nevnt. I årsberetning for 1979 nevnes at museet hadde jobbet med å få sportilknytning via Vinmonopolets sidespor og tomt. Men museet fikk nei i å overta nødvendig areal for å få til dette. Så i 1994 stikkes traséen for tilknytningssporet fra Dovrebanen. Samtidig startes også omlegging av traséen for Tertittoget, slik at denne flyttes inn i museumsparken (fra utenfor hovedinngangen i Strandvegen 132). I 1996 åpnes så sidesporet langs Birkebeinervegen, som gjør transport av materiell til og fra museet betydelig enklere.

Bygging av ny administrasjons- og verkstedsbygning

i 1989-90 vedtas det i NSBs hovedstyre at museet ønsker at Norsk jernbanemuseum skal få bygge ut. Tilleggsarealer i Strandveien blir kjøpt i 1990, og i 1991-1992 gjennomføres arkitektkonkurranse og prosjektering om nytt bygg. Optimistiske planer sier at dette skal stå ferdig til museets 100-års jubileum i 1996. Slik ble det ikke. På forsommeren 2000 var reviderte planer på nytt ferdig prosjektert, og byggestart var 5. november med planer om ferdigstillelsen i mai 2001. Igjen ble det forsinkelser i byggingen, denne gang på grunn av at den gamle delen av bygget bød på noen byggtekniske utfordringer. I 2002 overtas nybygget og museets personale starter flyttingen umiddelbart. Grunnet forsinkelsen kunne byggetrinn 1 i av i alt tre, først åpne for publikum søndag 29. juni 2003.

Andre milepæler og morsomme fakta

  • februar 1960 ble Jernbanemuseets venner stiftet, og de har i alle år fram til dags dato vært en viktig støttespiller for museet. Mange prosjekter hadde kanskje ikke sett dagens lys hvis det ikke hadde vært for bidrag fra venneforeningen.
  • I 1960 blir museet tilknyttet det kommunale vann- og kloakkledningsnettet.
  • I 1960 fikk vaktmester serveringsbevilling for salg av is og forfriskninger! Dette var et populært innslag som hadde stor omsetningsøkning fra år til år. Vaktmesteren drev kiosken fram til 1969.
  • I tillegg til å være vaktmester og ansvarlig for restaurerings- og oppussingarbeid, var vaktmester gjennom 1960-tallet både omviser og aktiv i etablering av et nytt turistkontor på Hamar i 1965. Han blir også valgt inn i styret for turistkontoret. – En ekte reiselivs- og museumspotet!
  • I 1963 besøkte arveprins Knud av Danmark og prinsesse Caroline Mathilde museet og arveprinsen var «levende interessert av museumsgjenstandene» kunne Hamar Arbeiderblad rapportere.
  • I 1964 var det snakk om å anlegge et utendørsbasseng for byens befolkning på museets område. Kommunen hadde anlagt pumpehuset – og derfor var det tanker om et basseng omtrent der hvor lokomotivhallen ligger i dag, tett opp til Hamar camping.
  • I 1966 mottok museet en gave fra Jernbanemuseets Venner. Det var modelljernbanen «Raumabanen» – bygget av Trondhjem Modelljernbaneklubb. Banen eies nå av Lesja kommune, og ligger nedpakket her i påvente at et sted å sette den opp.
  • I februar 1969 ble det gjort opptak på museet av en amerikansk filmmusikal – «Song of Norway». Denne handlet om Edvard Grieg og liv, og musikken var selvfølgelig Griegs verker. Filmen er meget løselig basert på musikalen med samme navn som ble uroppført i New York City 21. august 1944. Dette ga gode inntekter på kr 21.596,- til museet.
  • Den 25. juli 1972 besøker Rikskansler i Vest-Tyskland, Willy Brandt, museet med en gruppe tyske jernbanefunksjonærer. Willy Brandt var i 32 år gift med Ruth Hansen fra Hamar og var jevnlig på besøk i byen.
  • I 1973 ble den norske filmen «Bør Børson» innspilt i museumsparken. Bestum stasjon ble for anledningen «Olderdalen stasjon».
  • I 1976 fikk museet en trapp opp til førerhuset på «Dovregubben» fra Jernbanemuseets Venner. Det er samme trappen som vi går opp i dag. I tillegg fikk museet en ny gressklipper og flaggstang av «vennene». For øvrig, som en raritet, kan nevnes at «vennene» i 1969 ga en kopimaskin i gave til museet!
  • Den 29. mai 1983 var statsminister Kåre Willoch med frue på besøk.
  • Sonsveien banevokterbolig fra 1878 ble revet, flyttet og gjenreist på museet i 1983-1984.
  • I 1997 overtar museet lokomotivene Di 3.602 og Di 3.616 fra NSB BA.
  • Fra tid til annen blir området plaget av «ramp/pøbler» med knuste ruter og ødeleggelser både på hus og materiell. Dette rapporteres både i årsberetningene og avisene.
  • Faste ansatte har økt betydelig i fra 1956 frem til i dag. Gjennom 1950-, 1960- og 1970-tallet var det kun to faste stillinger ved museet. Disse ble godt hjulpet av en mengde sesong- og ekstraarbeidere. I 1987 var antall faste ansatte økt til seks. I 1995 var dette blitt til 12 personer og i 1999 var det 16 faste ansatte.

Kilder:
Artikkel fra åpningen av museet i Hamar Arbeiderblad 16. juni 1956.
Diverse artikler i Hamar Arbeiderblads arkiv fra 1953-2002.
Årsberetning for NSB Jernbanemuseet/Norsk jernbanemuseum fra 1949-2002.
Andreas Dreyers artikkel i årboken for Norsk jernbanemuseum 1996.
Norsk jernbanemuseums fotobase på Digitalt Museum.