1912 – 1956

1912-1930

Vi avsluttet første del av vår historiefortelling med at man pakket ned museet i 1912. Dette fordi man var i ferd med å vokse ut av lokalene og fordi Statsbanene trengte lokalene til telegrafkontor. Allerede i 1903 snakket man om at det var trange lokaler og man trengte mer plass. I 1911 fikk man de første rullende gjenstander; Norsk Hoved-jernbanes lokomotiv nummer 1 og Kongsvingerbanens kongevogn.

Det nedpakkede museet ble lagret i leide lokaler i Hamar og i et gammelt pakkhus ved gamle Elverum stasjon. I 1922 var det en større brann på Vestad i Elverum, og i følge avisen Glommendalens Social-Demokrat var det så vidt ikke pakkhuset, hvor museets gjenstander lå lagret, gikk med i brannen.

Fra 1896-1926 var museet styrt av Komitéen for Jernbanemuseet hvor medlemmene kom både fra Hovedbanen og Statsbanene. I 1926 gikk hovedbanen inn i NSB og man trengte ikke representasjon fra Hovedbanen i komiteen lenger. Ved flytting av museet til Disen konstituerte komitéen seg som styre. Og fra 1944 fikk man beskjed fra NSBs Generaldirektorat at den til enhver tid sittende distriktsjef i Hamar distrikt skulle være styreformann, noe det i prinsippet hadde vært siden 1903.

Komitéen for Jernbanemuseet ønsket å flytte museet til Kristiania, i en samlokalisering med Teknisk museum. I Stortingets budsjettvedtak ble museet henstilt til å finne en løsning på Hamar. Flere lokaliseringer ble diskutert, blant annet en tomt ved domkirkeruinen. Dette startet en debatt i Hamar om man skulle «besudle» middelalderruinen med et så moderne fenomen som jernbanen. Enden på visa blir at man relokaliserer museet på ca fem mål av Statsbanens eiendom Disen, øst i Hamar, hvor Jernbaneskolen allerede var etablert.

I 1925 skulle Kløfta få ny stasjon, og komitéen gjorde en henvendelse til Hovedbanen om man kunne overta gamle Kløften stasjon. Dette fikk man, og snart kom også Ilseng og Bestums gamle stasjoner til museet. Alle ble satt opp på Disen i 1926-1927, og sammen med en remisse med lokomotiv nr 16, damplokomotiv NSB type III, nr 21 «Alf» og noen vogner, så man starten på et friluftsmuseum.

Allerede i april 1927 kan vi lese i avisartikler at museet åpner til sommeren. Det samme gjelder for sommeren 1928, men vi finner ingen opplysninger for at museet åpnet så tidlig for publikum. Artiklene beskriver også hva man kan forvente å se når man kommer til museet.

Den offisielle åpningen var 8. september 1930.

1930-1956

«Museet er åpent alle søn- og helligdage i tiden 1/6-15/9 fra kl. 12-14. Entre 25 øre.
Etter avtale med vaktmesteren, som bor på Diesen gård like ved museet (tlf. 3204) kan det for øvrig besees mot entre 25 øre pr. person, dog minst kr 2.00 pr. omvisning. Skoler kr 2.00 pr. omvisning uansett antall.»

Dette står å lese innledningsvis i museumsguiden for museet på Disen. Her er også detaljert beskrevet hva man kan se i de tre stasjonsbygningene, i vognremissen og ute på området.

I 1946 blir museet en del av NSB, og endrer samtidig navnet til NSB Jernbanemuseet. Museet gikk da over fra å være en privateid institusjon med diverse finansiell støtte, blant annet fra NSB, til å bli en heleid NSB institusjon. § 11 i museets første vedtekter fra 1946 er interessant: «Jernbanens forskjellige instanser forutsettes å være forpliktet til å vareta museets interesser og sørge for at gjenstander som det er av interesse å oppbevare, blir sendt museet med nødvendig forklaring» Noe som dessverre ikke lenger er gyldig for jernbanens mange enheter og selskaper.

Allerede i 1932 klaget styret over mangel på midler til å opprettholde standard på bygninger og samlingen. Man ønsket seg en brannsikker hovedbygning, og da Jernbaneskolens tidligere gymnastikkbygning skulle selges, sikret man seg denne. Bygningen fungerte kort tid som ungdomsherberge, før man kunne åpne nye utstillinger og bibliotek her i 1950. Men allerede hadde man begynt å snakke om flytting, da mulighetene for ytterligere utvidelse på Disen var dårlige.

Gjennom 1930- og 1940-tallet var åpningstiden 12-14 alle søndager og helligdager og etter avtale, også sommerstid. Fra 1950-1954 kan vi se i avisoppslag at museet er åpent alle dager 12-14 i tillegg til at man kan ringe for å avtale besøk. Det skal nevnes at både Domkirkeodden og Glomdalsmuseet i Elverum hadde mye mer åpent i samme periode (5-7 timer per dag). Det er kanskje ikke så underlig at man opplevde dårlig besøk med ca. 3000 solgte billetter per år. Besøkstallet var også et argument for å flytte fra Disen.

I 1950 var det en beslutning om at man skulle flytte fra Disen og til Rosenlundvika ved Domkirkeodden. Hamar kommune og Domkirkeodden stilte til rådighet tomteareal, og i 1956 kunne man åpne et nytt og moderne museum vest i byen – nært byens middelalder- og folkemuseum på Domkirkeodden.

Fortsettelse i neste uke om de første 40 årene ved Rosenlundvika.

Kilder:
Dagbladet 17. juni 1912.
Hvor er jernbanemuseet? Artikkel i Jernbanemanden, nr 47, 1916.
Artikkel fra åpningen på Disen i Hamar Arbeiderblad 9. september 1930.
Diverse artikler i Hamar Arbeiderblads arkiv fra 1925-56.
Jernbanemuseet. Disen pr. Hamar 1896-2946 (museumsguide).
Andreas Dreyers artikkel i årboken for Norsk jernbanemuseum 1996.
Norsk jernbanemuseums fotobase på Digitalt Museum