Utover på 1960-tallet var dampdriften ved NSB under avvikling, og ved inngangen til 1970 var det kun 54 lokomotiver på bok – de aller fleste hensatte stortyskere i Trondheim distrikt. På denne tiden var det kun Drammen distrikt som satte damplokomotiv i regelmessig drift – på Numedalsbanen.

Fire lokomotiver var stasjonert på Kongsberg for kjøringen. Det var to togtyper; det ukentlige godstoget til Rødberg og den mer eller mindre daglige kjøringen til Svene pukkverk. Rødbergtoget fikk dieseltraksjon ved ruteforandringen i juni 1970 i form av Skd 220c, mens Svenetogene fortsatte med damp utover sommeren og høsten.

Om ettermiddagen 6. november 1970 ringte stasjonsmester Haugen på Kongsberg meg og sa de måtte kjøre damp i ett pukktog neste dag, grunnet nedbrudd på flere av 220-traktorene. Toget skulle gå i femtiden fra Kongsberg og være tilbake ca kl 09.30. Så vi hadde god sjans på i alle fall deler av returen i dagslys – «helt sikkert for siste gang».

En rask telefon til UHB-kollega Hans Petter Grøner ordnet skyss, og i grålysningen var vi på plass rett sør for pukkverket i 13 minusgrader og sprakende vintervær. Omtrent samtidig med soloppgangen kom lokomotiv 252, ført av lokomotivfører Åge Sagvolden, til syne under veibrua. Vi fulgte toget inn til Kongsberg denne fine vintermorgenen. Vel framme gikk 252 av toget og rett i stallen uten å ta vann eller kull, og med en injektorfeil og begynnende varmgang på et tenderlager. Da UHB kjørte et veterantog på Numedalsbanen i 1974 måtte vi først rette disse feilene på lokomotivet. Det hadde ikke vært ute siden den morgenen i 1970.

Lokomotiv 252 avsluttet en 116-årig epoke ved norske jernbaner den morgenen – helt uten fanfare og med bare to fotografer til stede.

Tekst og foto: Roar Stenersen