I Gamle Oslo ble middelalderbyen forlatt og glemt. For litt over hundre år siden brakte byggingen av jernbanen middelalderen tilbake i lyset. Det startet med utgravinger på 1870-tallet som ga ny kunnskap om middelalderbyen og frem til funnene som gjøres i dag, som setter historien i et nytt lys. I dag foregår Norges største jernbaneutbygging i samme område, og det blir foretatt grundige arkeologiske undersøkelser. Det er norgeshistoriens dyreste utgravning, utført av Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), og betalt av Bane NOR. «Spor i middelalderjord» i Oslo ladegård, en utstilling som tar for seg jernbanens utgravninger i en bydel som er tuftet på middelalderbyen, men formet av jernbanen.

Da Stortinget bestemte at landet skulle bygge sin første jernbane i 1851, ble de første jernbanelinjene i Norge anlagt over et historisk område, men det var ingen som undersøkte om det var levninger fra Oslos middelalder der.

Da Smålensbanen (i dag Østfoldbanen) skulle bygges i årene 1875-79 ble levninger fra middelalderbyen fjernet. Takket være arkitekt Peter Andreas Blix har vi i dag kunnskap om noe av det som ble borte. Han var ansatt av jernbaneselskapet og fikk anledning til å dokumentere levningene fra middelalderen.

På begynnelsen av 1890-årene økte jernbanens behov for bygninger for reparasjoner av lokomotiver og vogner. I perioden 1903-1904 ble det bygget flere jernbanespor og bygninger, som gjorde at terrenget ble senket og middelalderlevningene fjernet. Fra 1917 til 1932 skulle nye jernbanespor legges tvers gjennom sentrale deler av middelalderbyen. Jernbanearkitekt Gerhard Fischer fikk ansvaret for å dokumentere og om mulig ivareta de levningene fra middelalderen som kom fram ved gravingen.

Planleggingen av den nye Follobanen startet i 2009 og Riksantikvaren, Oslo kommune og Jernbaneverket kom fram til en løsning for traséen gjennom Gamlebyen. Den nye banen følger Smålensbanens trasé, men der denne hadde ett spor, har Follobanen fire spor!

Vi ønsker med utstillingen å få fram hvordan synet på kulturminner har endret seg de siste 150 årene og hvordan jernbanen på godt og vondt har satt spor i en bydel bygd på middelalderjord.

Utstillingen er et samarbeid mellom Oslo ladegård, NIKU, Middelalder-Oslo og Norsk jernbanemuseum.

Mer om utgravingene:

Om Follobaneprosjektet (BaneNor)

Pavens segl funnet i Bisepgata (BaneNor)

Utstillingen vil være åpen hver lørdag og søndag kl. 12.00-16.00 i perioden juni-september 2018.

Besøksadresse: Oslo ladegård, Oslo gate 13, 0192 Oslo.

For besøk eller omvisninger utenom åpningstid, ta kontakt med Oslo ladegård på 22 19 44 68 eller oslo.ladegard@kul.oslo.kommune.no.