Fredag 1. september 1854 ble Norsk Hoved-Jernbane åpnet for ordinær trafikk, og lokomotivføreren som fikk æren av å kjøre åpningstoget var lokomotivfører William Graham.
I dag, den 25. august, er det 200 år siden William Graham ble født i Yorkshire, England. Han kom til Norge i 1853 og var lokomotivfører under ballastkjøringen på det som skulle bli Norsk Hoved-Jernbane (Hovedbanen). Graham hadde bakgrunn som fyrbøter og lokomotivfører i gruvebyen Darlington i England. Han var også lokomotivfører på toget mellom England og Skottland. Han kjørte, som skrevet over, åpningstoget på Hovedbanen, og ble fra samme dato ansatt som lokomotivfører her. Han hadde hele tiden kr 6,- per dag i lønn, samt tillegg som «Præmier for Besparelse av kul, m.v.» Med andre ord; var han en nøysom fører og sparte på kullet, var det ekstra penger å hente.
Og det kom nok godt med i det Grahamske hushold. Han var gift to ganger og hadde sju barn i hvert av ekteskapene! De fleste engelske jernbanefolkene som kom til Norge i forbindelse med byggingen av Norsk Hoved-Jernbane, forlot etter hvert Norge. Graham giftet seg pånytt etter at hans første kone døde, med en norsk jente, og ble. Familien bodde i Åkerbergveien 14, i Oslogate 7 og Munkegata 4.
Graham jobbet mye og barna så ikke mye til ham. De sov når han gikk på jobb om morgenen og de sov når han kom hjem om kvelden. De første årene hadde han kun en fridag i året – 1. nyttårsdag. Dermed ble det feiret både julekveld og nyttår på denne dagen hos familien Graham. En sønn ble stasjonsmester, en ble fyrbøter og to svigersønner var også lokomotivførere ved Hovedbanen.
Grahams avgang som lokomotivfører i juni 1890 ble behørig feiret. Han ble belønnet av Direksjonen med en massiv kanne i sølv. Vi tar med dette diktet skrevet av «jernbanedikteren» Hagbart Henriksen (se innlegg om ham 8. august), da Graham gikk over i pensjonistenes rekker:
Ved
Lokomotivfører W. Grahams Fratrædelse
fra Den norske Hovedjernbane
den 30te Juni 1890
Skjønt Vinterdag og Vaar er svunden
fra sidste Gang, du stod
i Dagens Møie træt og bunden
paa alderssvækket Fod,
saa staar dog Afskedsstunden
først nu for Dør
i Sommerlys oprunden
med Vemodsslør.
Din Vugge stod i Englands Rige,
der svandt din Foraarstid –
her, hvor de norske Klipper stige,
du fandt din Manddoms Strid;
her fik du kraftfuld bære
fra Livets Vaar
dit Dagsværk tro med Ære
til sølvgraa Haar.
Som første Fører her i Landet
af Tog paa jernlagt Spor
du drog i Fest mod Vormenvandet
det første Tog i Nord;
dets Vei du kjender nøie,
hver Plet og Egn,
fra tretti sex Aars Møie
i Sol og Regn.
Sid fredsæl nu i Kveldens Hvile
med lyse Hjemlivs Kaar,
mens Minderne imod dig smile
fra Livets svundne Aar;
Farvel og Tak for Tider,
vi sammen stred.
Guds Fred, mens Dagen lider,
og Sol gaar ned.
Graham døde 3. april 1909.
Kilder:
Gro K. Hendriksen: Tog, mennesker og miljø i gamle Oslo – og Norges første lokomotivfører. Artikkel i boken «Mennesker, miljø og kirkelig i Gamlebyen. Oslo Hospitals kirke 1796-1996. Gamlebyen Historielag 1996.
William Graham. Lokomotivmands Tidende 1. årgang, nr 2, september 1906.
Leilighets-Digte af H. H». Nikolai Olsens Bogtrykkeri, Kristiania, 1897.
Avisutklipp fra Aftenposten 31. august 1954.
Foto av gravstøtte: Harald Hilsen
